Et av de første spørsmålene mange stiller seg etter å ha fått en kreftdiagnose, er: «Hvorfor fikk akkurat jeg kreft?» Det er et naturlig spørsmål. Vi prøver å finne en forklaring på noe som plutselig har snudd opp ned på livet. Men dette spørsmålet sjelden har et klart svar. Selv om vi kjenner til flere faktorer som øker risikoen for kreft, kan vi som regel ikke fastslå hvorfor én bestemt person utviklet sykdommen.
Et spørsmål nesten alle stiller
Å få en kreftdiagnose er for de fleste et sjokk.
Mange beskriver en følelse av uvirkelighet. Det kan være vanskelig å tro at dette faktisk skjer med en selv. Noen opplever det nesten som om legen må ha forvekslet prøvesvarene, eller at diagnosen gjelder en annen person.
Denne reaksjonen er helt normal.
Når vi får en beskjed som forandrer livet, trenger hjernen tid til å ta den inn. Kreft forbindes ofte med alvorlig sykdom, krevende behandling og usikkerhet om fremtiden. Derfor er det naturlig at det tar tid før diagnosen virkelig synker inn.
Midt i denne uvirkelighetsfølelsen dukker spørsmålet opp: «Hvorfor fikk jeg kreft?»
Vi leter etter en forklaring fordi forklaringer gjør verden mer forståelig. Når noe dramatisk skjer, prøver hjernen å finne en årsak. Det gir en følelse av orden i en situasjon som ellers oppleves kaotisk.
På mange måter ligner dette på det som skjer etter en trafikkulykke. Vi forsøker å forstå hva som skjedde. Hvem hadde ansvaret? Kunne ulykken vært unngått? Å finne en forklaring gjør det lettere å bearbeide det som har skjedd.
Men når det gjelder kreft, finnes det som regel ikke én enkelt forklaring.
Hvorfor finnes det ikke et klart svar?
Dette kan være frustrerende å høre. Vi er vant til at sykdommer har en årsak. Man får influensa fordi man er smittet av et virus. Man brekker et bein fordi man faller.
Kreft fungerer annerledes. Hos de aller fleste oppstår sykdommen som et resultat av mange ulike forhold som virker sammen over lang tid. Noen av dem kjenner vi godt. Andre kjenner vi bare delvis. Og noen kjenner vi ennå ikke. Derfor kan vi som regel ikke peke på én bestemt hendelse eller én bestemt vane og si «det var dette som forårsaket kreften«.
Selv når en person har vært utsatt for en kjent risikofaktor, betyr ikke det at akkurat den faktoren var årsaken til sykdommen. Det kan være vanskelig å akseptere, men det er slik dagens medisinske kunnskap ser ut.
Risikofaktorer er ikke det samme som årsaker
Dette er et viktig skille. En risikofaktor er noe som øker sannsynligheten for å utvikle en sykdom. Den er ikke en forklaring på hvorfor én bestemt person fikk kreft.
Vi vet for eksempel at røyking øker risikoen betydelig for lungekreft. Vi vet også at land med høyere tobakksforbruk har flere tilfeller av lungekreft, og at risikoen blir lavere når flere slutter å røyke.
Dette er godt dokumentert gjennom forskning på store befolkningsgrupper.
Men dersom vi ser på én enkelt person med lungekreft, kan vi som regel ikke si med sikkerhet: «Denne kreften skyldes røykingen»
På samme måte finnes det mennesker som har røyket hele livet uten å utvikle lungekreft, og mennesker som aldri har røyket, men som likevel får sykdommen.
Det betyr ikke at røyking er ufarlig. Det betyr at statistikk om grupper ikke uten videre kan brukes til å forklare hvorfor én bestemt person ble syk.
Hva mener vi med risikofaktorer?
Forskere over hele verden arbeider med å identifisere forhold som kan øke risikoen for kreft.
Den internasjonale kreftforskningsinstitusjonen (International Agency for Research on Cancer, IARC) vurderer den vitenskapelige dokumentasjonen og klassifiserer ulike stoffer og påvirkninger etter hvor sikre bevisene er for at de kan forårsake kreft hos mennesker.
Noen sammenhenger er svært godt dokumentert, som sammenhengen mellom tobakk og lungekreft. For andre faktorer er dokumentasjonen svakere eller fortsatt usikker.
Det er viktig å være klar over at denne klassifiseringen ikke rangerer hvor farlig noe er, men hvor sterk den vitenskapelige dokumentasjonen er for sammenhengen med kreft. Dette er en forskjell som ofte skaper misforståelser.
At tobakksrøyk og bearbeidet kjøtt begge er klassifisert i den høyeste gruppen, betyr for eksempel ikke at de innebærer den samme risikoen. Det betyr at forskningen gir høy sikkerhet for at begge kan bidra til utvikling av kreft.
Hvordan oppstår kreft?
For å forstå hvorfor spørsmålet «Hvorfor fikk jeg kreft?» sjelden har ett enkelt svar, kan det være nyttig å vite litt om hvordan kreft utvikler seg.
Kroppen vår består av milliarder av celler. Inne i hver celle finnes DNA, som fungerer som kroppens oppskrift eller bruksanvisning. DNA inneholder informasjonen som styrer hvordan cellene skal fungere, dele seg og samarbeide med hverandre.
Gjennom hele livet dør gamle celler og erstattes av nye. Hver gang en celle deler seg, må DNA kopieres slik at den nye cellen får den samme genetiske informasjonen. Denne kopieringen er svært presis, men den er ikke helt feilfri.
Mutasjoner skjer hele tiden
Små kopieringsfeil kan oppstå hver gang en celle deler seg. Slike forandringer kalles mutasjoner eller genforandringer.
Dette høres kanskje dramatisk ut, men det er faktisk en helt normal del av livet. Hos friske mennesker oppstår det hver eneste dag mutasjoner i mange celler uten at vi merker det. De aller fleste får ingen betydning. Noen blir reparert av cellen selv.
Andre celler med alvorlige skader blir oppdaget og fjernet av kroppens egne kontrollsystemer, blant annet immunsystemet. På denne måten hindrer kroppen at de fleste mutasjonene utvikler seg videre.
Når kroppens kontrollsystemer ikke strekker til
Av og til skjer det likevel noe annet. En celle med viktige genforandringer kan unngå kroppens kontrollmekanismer. I stedet for å dø eller bli fjernet, fortsetter den å dele seg. Etter hvert kan det oppstå flere nye mutasjoner i de nye cellene.
Over mange år kan dette føre til at cellene gradvis mister evnen til å regulere veksten sin. De deler seg raskere enn de skal; de slutter å reagere på signaler som normalt ville stoppet celledelingen, og de kan overleve mye lenger enn friske celler.
Det er denne lange utviklingsprosessen som til slutt kan føre til kreft.
Kreft oppstår sjelden på grunn av én enkelt årsak
Dette er også grunnen til at det er så vanskelig å svare på spørsmålet: «Hvorfor fikk akkurat jeg kreft?». Hos én person kan arv spille en viktig rolle. Hos en annen kan røyking eller langvarig soleksponering ha bidratt. Hos en tredje kan tilfeldige mutasjoner under celledeling ha vært en viktig del av forklaringen.
Ofte vet vi rett og slett ikke hvilke faktorer som har hatt størst betydning.
Det mest sannsynlige er at flere forhold har virket sammen gjennom mange år. Derfor kan vi som regel ikke peke på én bestemt hendelse og si «dette var årsaken til kreften».
Det handler ikke om skyld
Når mennesker leter etter en forklaring, leter de ofte også etter skyld med noe spørsmål:
- Kunne jeg ha levd annerledes?
- Burde jeg ha spist sunnere?
- Burde jeg ha trent mer, eller jobbet mindre?
- Oppdaget sykdommen tidligere?
Slike spørsmål er forståelige, men de fører sjelden til svar. Å bruke mye tid på å lete etter feil man kan ha gjort, fører derfor ofte til unødvendig skyldfølelse.
Det betyr ikke at livsstil er uten betydning: sunne levevaner kan redusere risikoen for flere kreftformer og har også betydning for den generelle helsen. Men de kan ikke forklare hvorfor én bestemt person fikk kreft.
Hva kan du gjøre nå?
Det er helt naturlig å spørre «Hvorfor meg?» For mange er dette en del av prosessen med å forsøke å forstå det som har skjedd. Men hos de fleste vil det ikke være mulig å få den forklaringen man leter etter.
Betyr det at spørsmålet er feil? Nei. Det betyr bare at medisinen har sine begrensninger. Vi vet fortsatt ikke nok til å kunne forklare hvorfor én bestemt person utvikler kreft, mens en annen ikke gjør det.
Noen ganger kan det derfor være mer hjelpsomt å rette oppmerksomheten mot spørsmål som faktisk kan besvares: Hva trenger jeg akkurat nå? Hva kan hjelpe meg gjennom behandlingen? Hvordan kan jeg ta vare på meg selv? Hvem kan støtte meg? Dette er spørsmål som ofte gir større mulighet til å påvirke situasjonen enn å lete etter en forklaring vi kanskje aldri får.
Noen råd som kan gjøre hverdagen litt lettere
Det finnes ingen oppskrift som passer for alle. Likevel er det noen ting mange opplever som nyttige.
Skriv ned spørsmålene dine
Det er lett å glemme det man ønsker å spørre om når man sitter hos legen. Mange synes derfor det er nyttig å ha en liten notatbok eller en liste på mobilen der de skriver ned spørsmål etter hvert som de dukker opp. Da blir det lettere å ta dem opp på neste kontroll.
Gi plass til følelsene dine
Det er lov å være redd. Det er lov å være sint, gråte eller le. Mange blir overrasket over hvor raskt følelsene kan skifte, men det betyr ikke at reaksjonene er unormale. Når livet forandrer seg, gjør følelsene det også.
Ta imot hjelp når du trenger den
Familie og venner ønsker ofte å bidra, men vet ikke alltid hvordan. Noen ganger kan det være nok å si helt konkret hva du trenger. Andre ganger trenger du kanskje å være alene en stund. Begge deler er normalt. Å ønske ro betyr ikke at du avviser menneskene rundt deg, men at det er det du trenger akkurat da.
Det finnes ingen «riktig» måte å være kreftpasient på
Noen ønsker å vite alt om sykdommen, mens andre foretrekker å ta én dag om gangen. Noen snakker åpent om kreften, andre holder den mer privat. Noen finner styrke i å planlegge fremover, mens andre har nok med dagen i dag. Ingen av disse måtene er mer riktige enn de andre. Det viktigste er at du finner en måte å håndtere situasjonen på som passer for deg.
Søk profesjonell hjelp hvis du trenger det
For mange er støtte fra familie og venner nok. For andre kan det være en stor hjelp å snakke med en psykolog eller en annen fagperson med erfaring innen kreftomsorg. Å be om hjelp er ikke et tegn på svakhet. Det er en måte å ta vare på seg selv på i en krevende livssituasjon.
Du trenger ikke å finne svaret
Mange håper at de en dag skal få svaret på spørsmålet «Hvorfor fikk jeg kreft?». Noen får en del av forklaringen. De fleste gjør ikke det. Selv om det kan være vanskelig å akseptere, betyr ikke mangelen på et svar at du har gjort noe galt, heller ikke at sykdommen er din skyld.
Kreft er en kompleks sykdom som oppstår gjennom et samspill mellom biologiske prosesser, tilfeldigheter, arv og påvirkninger fra omgivelsene. For de fleste vil det derfor aldri være mulig å vite nøyaktig hvorfor sykdommen oppsto.
Etter hvert opplever mange at spørsmålet gradvis får mindre plass. Ikke fordi de har funnet svaret, men fordi andre spørsmål blir viktigere: «Hvordan ønsker jeg å leve nå?». Det spørsmålet kan ingen svare på for deg. Men det er et spørsmål der dine egne valg fortsatt kan gjøre en stor forskjell.
Legg igjen en kommentar