Hva er psykoonkologi

Mellom 30% og 50% av personer med kreft, eller deres pårørende, opplever psykiske plager knyttet til sykdommen som er så alvorlige at de trenger profesjonell hjelp. Psykoonkologi tar tak i dette behovet og fokuserer på de psykologiske aspektene ved kreft, forebygging gjennom livsstilsendringer, samt hvordan helsetjenestene kan støtte pasientene best mulig.

Hva er psykoonkologi?

Amerikansk psykiateren Jimmie Holland regnes som grunnleggeren av psykoonkologien. Hun definerte det som fagfeltet som studerer og behandler psykososiale utfordringer knyttet til kreftdiagnose og behandling hos pasienter, deres pårørende og i helsetjenesten – samt atferdsfaktorer som påvirker risikoen for å utvikle sykdommen og det å leve videre etter kreft. Jimmie Holland etablerte den første enheten for psykoonkologi ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York på slutten av 1970-tallet.

Psykoonkologiens arbeidsområder er blant annet:

• Psykososial støtte til personer med kreft og deres pårørende i alle faser av sykdommen.
• Psykososial støtte og opplæring til helsepersonell som jobber med kreft.
• Forskning på psykologiske faktorer knyttet til kreft.
• Forebygging av kreft (siden mange risikofaktorer handler om livsstil og vaner).
• Kreftens påvirkning på samfunnet og hvordan den omtales i media.
• Forbedring av oppfølgingen av pasienter og pårørende i møte med helsetjenesten.

Det er viktig at psykologen som jobber med dette har spesialisert kompetanse og erfaring innen psykoonkologi. Da er det lettere å forstå situasjonene som kan oppstå, og å vite hvordan de best kan håndteres.

Psykologisk hjelp til personer med kreft og deres pårørende

Mellom 30% og 50% av personer med kreft opplever et nivå av psykisk belastning som gjør at de trenger profesjonell støtte. Andre kan også ha psykiske reaksjoner (som er helt normale), men de er mildere eller har nok ressurser til å håndtere dem uten å måtte gå til psykolog.

Likevel er det mange som kunne hatt nytte av slik hjelp, som ikke ber om det. Ofte skyldes det at de ikke vet at dette fagfeltet finnes, med spesialiserte fagpersoner. En annen grunn er at de mener at deres psykiske velvære er sekundært, da de prioriterer å kurere kreften.

Mennesker med kreft opplever ofte symptomer som angst, depresjon og søvnvansker. Etter diagnosen, omhandler livet kun rundt behandlingen, noe som fører til store endringer i hverdagen og rutinene. Noen kan også kjenne på skyldfølelse – for eksempel tanker om at de kunne ha forebygget sykdommen, eller hvordan situasjonen påvirker familien.

Pårørende til en person med kreft er ofte mest opptatt av hvordan den syke har det: Har hen smerter? Vet personen mer (eller mindre) enn det som er ønskelig? Vil vi klare å ta vare på hen hvis det blir behov for mye hjelp? Det er vanlig at pårørende ser på sitt eget stress og sin egen belastning som «naturlig», og derfor setter egne behov til side. Men det er viktig at også de får ivaretatt sin livskvalitet.

Derfor handler arbeidet innen psykoonkologi om å tilby et trygt sted hvor disse bekymringene kan tas opp. Mange pasienter og pårørende kommer nettopp for å snakke om temaer de ikke klarer å snakke om med hverandre. Noen ting er rett og slett for vanskelige – enten på grunn av frykt, eller fordi man er redd for å miste kontrollen over følelsene. Det kan, for eksempel, gjelde hvordan barna har det (særlig hvis de er små), økonomiske bekymringer i familien, og lignende.

Noen pasienter med uhelbredelig kreft, eller deres pårørende, ønsker å forberede tiden mot livets slutt eller snakke om døden i trygge omgivelser. I slike situasjoner er det vanlig at de er mer bekymret for barna sine enn for seg selv. Mange ønsker råd om hvordan de kan snakke med barna om det som skjer. Det kan også hjelpe å gjøre en form for livsgjennomgang, som kan bidra til å skape mening og sammenheng i livet.

Opplæring og støtte til helsepersonell i kreftomsorgen

En annen gruppe som kan ha nytte av psykoonkologi er helsepersonell som jobber med kreft: leger, sykepleiere, sosionomer og andre. Også pasientforeninger, ofte drevet av frivillige som støtter personer med kreft.

De etterspør ofte opplæring i psykologiske aspekter ved kreft: hvordan sykdommen påvirker følelseslivet, hvordan man svarer på vanskelige spørsmål, hvordan man gir informasjon, og hvordan man støtter pasienter i å ta beslutninger.

Å stå tett på sykdom, smerte og død over tid kan være belastende. Gjennom et langt yrkesliv, hvor mange pasienter dør, kan det oppstå følelser av skyld eller utilstrekkelighet. Over tid kan noen utvikle det som kalles «utbrenthet».

Det er også viktig å være oppmerksom på kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell, siden tillit er helt avgjørende. Et eksempel på dette vises i filmen Wit (Mike Nichols, 2001) med Emma Thompson i hovedrollen. Filmen viser blant annet hvordan en person reagerer når hun får beskjed om at hun har kreft. Denne scenen brukes ofte i undervisning som et eksempel på en lite god måte å formidle alvorlig informasjon på (heldigvis er dette ikke det som er vanlig praksis i dag).

Hva psykoonkologi ikke er

Psykoonkologi er – eller bør være – en integrert del av en helhetlig kreftbehandling. Men det er ikke en medisinsk behandling som har som mål å kurere kreft. Selv om noen publikasjoner har antydet at psykologiske tiltak kan påvirke overlevelse, er forskningen vi har i dag ikke entydig. Verken psykologisk behandling, metoder som jobber med «energi» i kroppen, eller teknikker som handler om å bearbeide traumer, kan kurere kreft.