Mange forbinder palliativ behandling med de siste dagene av livet. I virkeligheten handler palliativ behandling først og fremst om livskvalitet. Målet er å lindre symptomer, redusere belastninger og gi best mulig støtte til både pasienten og familien.
Hva er palliativ behandling?
Palliativ behandling er behandling og oppfølging som har som mål å lindre plager og forbedre livskvaliteten.
Den kan være aktuell ved mange alvorlige sykdommer, blant annet kreft.
Noen mottar palliativ behandling samtidig som de får kreftbehandling med mål om å kontrollere sykdommen. Andre får den når sykdommen ikke lenger kan helbredes.
Palliativ behandling handler ikke bare om sykdommen. Den handler om mennesket som lever med sykdommen.
Betyr palliativ behandling at kreften ikke kan helbredes?
Ikke nødvendigvis.
I dag kan palliativ oppfølging starte tidlig i sykdomsforløpet dersom pasienten har betydelige symptomer eller belastninger.
Samtidig brukes begrepet ofte når kreften er kommet så langt at behandling ikke lenger kan kurere sykdommen.
I slike situasjoner flyttes oppmerksomheten gradvis fra å forlenge livet til å sikre best mulig livskvalitet.
Fysiske plager
Personer med avansert kreft kan oppleve ulike symptomer.
Vanlige plager er:
- smerter
- fatigue
- redusert matlyst
- kvalme
- tungpustethet
- redusert bevegelighet
For å vurdere smerte bruker helsepersonell ofte en smerteskala der pasienten selv vurderer smerten fra 0 til 10. Dette gjør det lettere å følge utviklingen over tid og tilpasse behandlingen.
Moderne smertebehandling gjør det mulig å lindre mange av disse symptomene.
Målet er ikke bare å redusere fysisk ubehag, men også å gjøre det lettere å sove, være sammen med andre og delta i hverdagen.
Følelsesmessige og psykiske behov
Alvorlig sykdom vekker ofte sterke følelser.
Mange kjenner på:
- frykt
- sorg
- usikkerhet
- sinne
- bekymring for familien
Noen er redde for døden. Andre er mer opptatt av hvordan partneren eller barna skal klare seg.
Det kan også være vanskelig å snakke om disse temaene dersom pasienten og familien forsøker å beskytte hverandre.
I slike situasjoner kan samtaler med helsepersonell, psykolog eller andre fagpersoner være til hjelp.
Å kunne være med på beslutningene
Mange ønsker å være involvert i beslutninger om egen behandling.
Det kan dreie seg om:
- hvilke behandlinger man ønsker
- hvilke behandlinger man ikke ønsker
- hvor man ønsker å være
- hva som er viktigst i tiden som kommer
Noen velger også å skrive et forhåndsdirektiv eller snakke med familien om egne ønsker.
For mange gir dette større trygghet og opplevelse av kontroll.
Sosiale behov
Sykdom påvirker ofte hele familien.
Noen trenger hjelp til praktiske oppgaver. Andre bekymrer seg for økonomi, arbeid eller hvordan barna har det.
Palliativ behandling innebærer derfor ofte støtte fra flere faggrupper, for eksempel:
- leger
- sykepleiere
- fysioterapeuter
- sosionomer
- psykologer
Målet er å se hele livssituasjonen, ikke bare sykdommen.
Eksistensielle og åndelige spørsmål
Når livet blir usikkert, begynner mange å stille spørsmål om mening, identitet og verdier.
Noen finner støtte i religion eller tro.
Andre ønsker å snakke om livet de har levd, relasjonene sine eller hva som er viktig for dem nå.
Det finnes ingen riktig måte å håndtere slike spørsmål på.
Det viktigste er at det finnes rom for dem.
Familien trenger også støtte
Kreft påvirker ikke bare pasienten.
Partnere, barn og andre pårørende kan oppleve stor belastning.
Mange forsøker å være sterke og setter egne behov til side.
Samtidig kan pårørende kjenne på:
- frykt
- utmattelse
- sorg
- skyldfølelse
- usikkerhet
De har også rett til støtte og hjelp.
Palliativ behandling handler om liv
For mange forbindes palliativ behandling med døden.
Men palliativ behandling handler først og fremst om livet som fortsatt leves.
Målet er å redusere lidelse, støtte pasienten og familien og skape best mulig livskvalitet i den tiden som er igjen, enten det dreier seg om måneder eller mange år.
Oppsummering
Palliativ behandling handler om å lindre symptomer og ivareta livskvalitet.
Den omfatter fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov og inkluderer både pasienten og familien.
Målet er ikke bare å behandle sykdommen, men å støtte mennesket som lever med den.
Legg igjen en kommentar