Når en person får en alvorlig sykdom som kreft, er det ofte noen rundt som tar på seg et stort ansvar. Mange ønsker å hjelpe den som er syk så mye som mulig. Samtidig er det lett å glemme at også omsorgspersonen kan trenge støtte, hvile og omsorg.
Å være omsorgsperson
Å ta vare på en person med alvorlig sykdom kan være både meningsfullt og krevende.
Mange beskriver det som en naturlig oppgave. De ønsker å hjelpe et familiemedlem, en partner eller en nær venn gjennom en vanskelig periode.
Samtidig kan omsorgsrollen påvirke store deler av hverdagen.
Omsorgspersonen må ofte håndtere praktiske oppgaver, følge opp avtaler, holde oversikt over medisiner, være til stede under behandling og samtidig forsøke å opprettholde sitt eget liv.
For mange oppstår spørsmål som:
«Gjør jeg nok?»
«Gjør jeg dette på riktig måte?»
«Hva skjer hvis jeg ikke klarer mer?»
Slike tanker er vanlige.
Når omsorgen fyller hele hverdagen
I begynnelsen tenker mange at situasjonen bare vil vare en kort periode.
Men kreftforløp kan strekke seg over måneder eller år.
Gradvis kan omsorgsoppgavene ta større plass.
Noen opplever at fritid, interesser og sosialt liv blir satt på vent.
Andre kjenner at de alltid må være tilgjengelige.
Mange forteller at de har vanskelig for å slappe av, selv når de faktisk har mulighet til det.
Tankene fortsetter å kretse rundt den som er syk.
Kreft og følelsen av konstant beredskap
Når man lever tett på en person med kreft, kan det oppstå en følelse av å være i beredskap hele tiden.
Symptomer kan endre seg.
Nye undersøkelser kan komme.
Behandlinger kan påvirke formen fra dag til dag.
Noen omsorgspersoner blir redde for å forlate den som er syk, selv for korte perioder.
De bekymrer seg for hva som kan skje mens de er borte.
Selv om denne reaksjonen er forståelig, kan den etter hvert føre til at eget sosialt liv og egne behov blir nedprioritert.
Hva er omsorgsbyrde?
Begrepet omsorgsbyrde brukes noen ganger for å beskrive belastningen som kan følge med langvarige omsorgsoppgaver.
Belastningen handler ikke bare om tid og praktiske oppgaver.
Den kan også være følelsesmessig.
Omsorgspersonen lever ofte tett på bekymringer, usikkerhet og vanskelige avgjørelser.
Mange kjenner på et ansvar som kan være vanskelig å legge fra seg.
Tegn på at belastningen begynner å bli for stor
Stress hos omsorgspersoner kommer ofte gradvis.
Det er sjelden mulig å peke på én bestemt dag der belastningen begynte.
Derfor kan det være nyttig å være oppmerksom på noen vanlige tegn:
- økt glemsomhet
- hodepine eller muskelspenninger
- irritabilitet
- søvnvansker
- mindre interesse for aktiviteter man tidligere likte
- følelse av å være overveldet
- sosial tilbaketrekning
- store endringer i appetitt eller vekt
Ingen av disse tegnene betyr nødvendigvis at noe er alvorlig galt.
Men de kan være signaler om at belastningen har blitt høy over tid.
Du trenger ikke gjøre alt alene
En vanlig utfordring blant omsorgspersoner er følelsen av at de må klare alt selv.
I praksis er det sjelden nødvendig.
Hvis det finnes andre familiemedlemmer eller personer i nettverket, kan det være nyttig å fordele oppgaver.
Noen kan hjelpe med transport.
Andre kan handle mat.
Noen kan være til stede mens omsorgspersonen tar en pause.
Å be om hjelp er ikke et tegn på svakhet.
For mange er det en nødvendig del av å kunne fortsette å gi omsorg over tid.
Det er lov å gjøre feil
Omsorgspersoner stiller ofte høye krav til seg selv.
De ønsker å gjøre alt riktig.
Men ingen kan være perfekte.
Det er normalt å gjøre feil, bli sliten eller kjenne på frustrasjon.
Det er også normalt at det oppstår konflikter eller spenninger mellom den som er syk og den som gir omsorg.
Begge befinner seg i en krevende situasjon.
Den som er syk kan oppleve tap av selvstendighet og kontroll.
Omsorgspersonen kan kjenne på ansvar og bekymring.
Dette betyr ikke at relasjonen er dårlig.
Det betyr bare at situasjonen er vanskelig.
Hvorfor er pauser viktige?
Mange omsorgspersoner føler skyld når de tar seg tid til egne aktiviteter.
Likevel er pauser en viktig del av det å kunne ta vare på andre.
Det kan være en gåtur.
En kopp kaffe med en venn.
En bok.
En kinotur.
En kveld uten omsorgsoppgaver.
Målet er ikke å glemme sykdommen.
Målet er å gi kroppen og hodet mulighet til å hente seg inn.
Verdien av støtte fra andre
Sosial støtte er en av de viktigste ressursene omsorgspersoner har.
Det kan være familie, venner, naboer eller andre som har vært i lignende situasjoner.
Noen opplever også at det er nyttig å møte andre omsorgspersoner og dele erfaringer.
Det kan være en lettelse å oppdage at andre kjenner på mange av de samme tankene og følelsene.
Samtidig er det viktig å huske at livet ikke bare trenger å handle om sykdom.
Gode samtaler kan også handle om helt andre ting.
Å ta vare på seg selv er også en del av omsorgen
Mange omsorgspersoner setter egne behov til side fordi den som er syk oppleves som viktigst.
Det er lett å forstå hvorfor.
Likevel er det verdt å huske at omsorg ikke bare handler om å ta vare på den som er syk.
Omsorg handler også om å ta vare på den som gir omsorg.
Å spise, sove, hvile, være sammen med andre mennesker og gjøre ting som gir glede er ikke egoistisk.
Det er en viktig del av å kunne stå i en krevende situasjon over tid.
Legg igjen en kommentar