Når en besteforelder får kreft, kan du bli redd, sint, trist eller usikker på hva du skal gjøre. Du kan også ha mange spørsmål som de voksne rundt deg ikke alltid vet hvordan de skal svare på. Du trenger ikke vite de riktige tingene å si eller gjøre. Men du har rett til å forstå hva som skjer, og det finnes måter du kan støtte besteforelderen din på uten å måtte ta ansvar for sykdommen.
Hva er kreft?
Kreft er ikke én sykdom, men mange forskjellige sykdommer.
Kroppen består av celler som vanligvis deler seg på en kontrollert måte. Ved kreft har noen celler fått forandringer som gjør at de begynner å dele seg unormalt. De kan vokse og danne en svulst, og noen kreftceller kan spre seg til andre deler av kroppen.
Det finnes mange forskjellige typer kreft, og de kan utvikle seg svært forskjellig.
Kreft er vanligere blant eldre mennesker enn blant unge. Derfor vil mange oppleve at en besteforelder får kreft. Men at bestefaren eller bestemora di har fått kreft, betyr ikke at du kommer til å få det.
Noen kreftformer kan ha en arvelig komponent, men kreft skyldes vanligvis et samspill mellom mange forskjellige faktorer. Hvis det finnes grunn til å undersøke arvelig risiko i familien, kan helsepersonell gi informasjon om det.
Når en besteforelder får kreft
Mennesker reagerer forskjellig når de får vite at de har kreft. Bestefaren eller bestemora di kan bli redd, sint eller trist. Hen kan være optimistisk én dag og bekymret den neste.
Noen ønsker å snakke mye om sykdommen. Andre vil helst snakke om helt vanlige ting. Begge deler er greit.
Eldre mennesker kan også være redde for å være til bry for familien. Kanskje bestefaren din sier at du ikke trenger å komme på besøk fordi du har skole, venner og ditt eget liv. Det betyr ikke nødvendigvis at han ikke vil se deg.
Du kan spørre: «Har du lyst til at jeg kommer innom?». Da slipper dere begge å gjette hva den andre ønsker.
Kanskje du er redd for at besteforelderen din skal dø
Det er en vanskelig tanke, men det er lov å tenke den.
Bestefaren eller bestemora di kan også tenke på døden. Hvis hen sier: «Jeg er redd for at jeg skal dø.» trenger du ikke svare: «Det kommer ikke til å skje.». Du vet kanskje ikke om det er sant.
Du trenger heller ikke finne perfekte ord. Du kan si: «Jeg skjønner at du er redd.» eller: «Jeg er her.». Noen ganger kan det å bare si høyt at samtalen er vanskelig, bidra til å roe ned situasjonen.
Kommer bestefaren eller bestemora mi til å dø?
Det kommer an på hvilken type kreft det er, hvor utbredt sykdommen er, hvilken behandling som kan gis og hvordan behandlingen virker. Noen blir friske. Andre lever lenge med kreft. Noen får en sykdom som ikke kan helbredes.
Hvis du ikke vet hvordan situasjonen er, kan du spørre en voksen du stoler på. Det er bedre å få informasjon som passer alderen din enn å måtte fylle tomrommene med egne forestillinger.
Du bestemmer også hvor mye du ønsker å vite. Noen vil vite nesten alt. Andre vil bare vite det viktigste. Begge deler er greit.
Spør hvordan du kan hjelpe
Du trenger ikke gjette hva bestefaren eller bestemora di trenger. Spør: «Er det noe jeg kan hjelpe deg med?». Behovene kan forandre seg. Én dag kan hen ønske selskap. En annen dag kan hen være sliten og ønske å være alene. Det betyr ikke at du har gjort noe galt.
Du kan kanskje hjelpe med små ting:
- handle noe
- bli med på en liten tur
- hjelpe med mobilen eller datamaskinen
- lage mat eller hente noe
- se en film sammen
- spille et spill
- bare sitte og snakke
Men du trenger ikke hele tiden gjøre noe. Det å være sammen kan være nok.
Fortell om livet ditt også
Når noen får kreft, kan sykdommen begynne å fylle nesten alle samtaler. Men bestefaren eller bestemora di er fortsatt den samme personen som før diagnosen.
Fortell om skolen, vennene dine, noe morsomt som skjedde, musikken du hører på eller hva du har tenkt å gjøre i helga. Du trenger ikke beskytte en person med kreft mot hele resten av livet. Vanlige samtaler kan også være viktige.
Bruk tida sammen på en måte som passer dere
En kreftdiagnose kan gjøre at vi blir mer oppmerksomme på tida vi har sammen. Det betyr ikke at dere må begynne å gjøre store eller spesielle ting.
Kanskje dere allerede har noe dere liker å gjøre sammen. Du kan også bruke muligheten til å spørre om ting du er nysgjerrig på:
Hvordan var det da du var på min alder?
Hva gjorde du sammen med vennene dine?
Hvordan møtte du bestemor?
Hva var du redd for da du var ung?
Hva er du mest stolt av?
Noen besteforeldre liker å fortelle historier. Andre gjør det ikke. Poenget er ikke å lage et stort prosjekt av det. Det er bare en mulighet til å bli bedre kjent.
Hva kan du gjøre for å ta vare på deg selv?
Når en person du er glad i har kreft, kan du også bli påvirket.
Spør om det du vil vite
Noen voksne forteller barn og ungdom bare det de mener er nødvendig fordi de ønsker å beskytte dem. Det er forståelig. Men hvis du merker at mangel på informasjon gjør deg mer urolig, kan du si det:
«Jeg vil gjerne vite litt mer om hva som skjer.»
Kreftforeningen anbefaler at barn og ungdom får informasjon om sykdommen og mulighet til å stille spørsmål. Informasjonen bør tilpasses alder og hvor mye den unge selv ønsker å vite.
Sett grenser
Du kan hjelpe bestefaren eller bestemora di. Men du skal ikke måtte bli den som har ansvar for sykdommen. Hvis du får for mange oppgaver, kan du si fra.
De voksne rundt deg har fortsatt ansvar for å sørge for at du får være ungdom.
Snakk med vennene dine
Venner kan være viktige når noen i familien er syk.
Du bestemmer selv hvor mye du ønsker å fortelle. Kanskje du bare vil at den nærmeste vennen din skal vite det. Kanskje du ønsker at flere skal vite hvorfor du har det vanskelig akkurat nå.
Du kan også snakke med en lærer, rådgiver eller helsesykepleier hvis sykdommen påvirker skolehverdagen.
Kreftforeningen anbefaler at skolen får informasjon ved alvorlig sykdom i familien, samtidig som den unge bør få innflytelse over hvem som får vite hva.
Du trenger ikke være sterk hele tida
Du kan være redd, bli sint eller gråte. Du kan også ha det gøy med vennene dine samme dag som du har vært redd for bestefaren eller bestemora di. Det ene gjør ikke det andre mindre ekte.
Det finnes ingen riktig måte å reagere på når noen du er glad i får kreft.
Finn informasjon på steder du kan stole på
Det finnes enorme mengder informasjon om kreft på nettet. Ikke alt er riktig, og mye av det du finner gjelder kanskje ikke akkurat den krefttypen eller situasjonen bestefaren eller bestemora di har.
Hvis du har spørsmål om akkurat deres situasjon, kan du spørre foreldrene dine eller en annen voksen som kjenner den.
Du er fortsatt barnebarnet
Når bestefaren eller bestemora di får kreft, kan du være en viktig støtte. Men du er ikke legen, sykepleieren eller den som skal holde familien sammen. Du er barnebarnet.
Du kan hjelpe, lytte og være til stede. Du kan også fortsette å gå på skolen, være med venner, le, bli irritert over helt vanlige ting og leve ditt eget liv.
Å fortsette å være barnebarn kan i seg selv være noe av det viktigste du kan gjøre.
Legg igjen en kommentar