Når ei kvinne får brystkreft, kan mennesker rundt henne bli usikre på hvordan de best kan hjelpe. Du kan ikke gjøre sykdommen enkel, men du kan bidra til å redusere noen av belastningene. Her er ti konkrete måter å gi støtte på, fra utredning og behandling til livet etterpå.
Den 19. oktober markeres den internasjonale brystkreftdagen. Det er en anledning til å rette oppmerksomheten mot brystkreft, men også mot det som skjer i hverdagen når ei kvinne får sykdommen: behandling, usikkerhet, kroppslige forandringer, familie, arbeid og relasjoner.
Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. Sykdommen og behandlingen kan påvirke langt mer enn selve brystet.
Noen opplever forandringer i kroppsbilde og selvfølelse etter kirurgi, hårtap eller andre kroppslige endringer. For noen kan brystet ha stor betydning for seksualitet, femininitet eller identitet, mens andre opplever det annerledes. Behandlingen kan også påvirke energi, seksualfunksjon, arbeid, familieliv og vanlige rutiner.
Som pårørende, partner, venn eller familiemedlem finnes det mange ting du kan gjøre. De fleste krever ingen spesiell kompetanse.
1. Vis interesse for helsa hennes uten å overta ansvaret
Hvis du står henne nær, kan det være naturlig å være opptatt av hvordan hun har det og hva som skjer med kroppen hennes. Men det er fortsatt hennes kropp og hennes helse.
Før en diagnose kan det være nyttig å kjenne sine egne bryst og være oppmerksom på forandringer. En kul, endringer i hud eller brystvorte, væske fra brystvorten eller andre nye forandringer bør vurderes av lege. Samtidig betyr slike forandringer ikke nødvendigvis kreft.
Du kan oppmuntre henne til å oppsøke helsepersonell dersom hun er bekymret, men unngå å gjøre kontroll av kroppen hennes til ditt ansvar.
I Norge inviteres kvinner mellom 50 og 69 år til Mammografiprogrammet annethvert år.
2. Bli med til undersøkelser og konsultasjoner hvis hun ønsker det
Utredning for mulig brystkreft kan være belastende. Det samme gjelder konsultasjonen der diagnosen eller behandlingsplanen blir forklart.
Når vi er bekymret, kan det være vanskeligere å få med seg mye informasjon samtidig. En annen person kan derfor hjelpe med å huske spørsmål, ta notater eller høre hva legen sier.
Spør henne først om hun ønsker at du blir med. Støtte betyr ikke automatisk å være til stede ved alle konsultasjoner.
Hvis hun ønsker selskap, kan dere før timen skrive ned de viktigste spørsmålene sammen.
3. Støtt henne i behandlingsvalgene
Behandling av brystkreft avhenger blant annet av krefttypen, hvor utbredt sykdommen er og egenskaper ved svulsten. Det kan være aktuelt med kirurgi, strålebehandling, cellegift, hormonbehandling, målrettet behandling eller immunterapi, alene eller i forskjellige kombinasjoner.
I noen situasjoner finnes det flere medisinsk forsvarlige alternativer. Da kan kvinnens egne prioriteringer også få betydning.
Som pårørende kan du hjelpe henne med å forstå informasjonen, formulere spørsmål og tenke gjennom fordeler og ulemper.
Men prøv å unngå å gjøre hennes beslutning til din. Det er hun som skal gjennom behandlingen og leve med konsekvensene.
4. Gjør hverdagen lettere under behandlingen
Kreftbehandling kan føre til blant annet utmattelse, kvalme, endret appetitt, smerter, søvnvansker og andre bivirkninger. Hvilke plager som oppstår, varierer både med behandlingen og fra person til person.
Praktisk hjelp kan derfor være svært verdifull.
Det kan være å handle, lage mat, hente barn, kjøre til sykehuset, vaske klær eller overta enkelte oppgaver hjemme. Men spør hva hun faktisk trenger. En oppgave som er nyttig én uke, trenger ikke være det den neste.
Hvis matlukt gir kvalme, kan det for eksempel være mer nyttig at noen andre lager maten enn at noen forklarer henne hva hun burde spise.
Hårtap kan også være vanskelig for noen. Parykk, skjerf, lue eller ingenting i det hele tatt er personlige valg. La henne bestemme hvordan hun ønsker å håndtere forandringen.
5. Gi plass til følelsene hennes
Frykt, sinne, tristhet og usikkerhet kan forekomme gjennom et kreftforløp. Følelsene kan også skifte raskt.
Hun kan være redd om morgenen og le sammen med deg om ettermiddagen. Det ene gjør ikke det andre mindre ekte.
Å støtte betyr ikke at du må få henne til å føle seg bedre hver gang hun uttrykker noe vanskelig. Setninger som «Du må være positiv», «Ikke tenk på det» eller «Dette kommer sikkert til å gå bra» kan være ment som trøst, men kan samtidig gjøre det vanskeligere å uttrykke det hun faktisk føler.
Du kan heller si: «Jeg skjønner at dette er vanskelig.» eller: «Vil du snakke om det, eller vil du heller tenke på noe annet akkurat nå?».
Validering betyr ikke at du forsterker frykten eller tristheten. Det betyr at du anerkjenner at reaksjonen gir mening i situasjonen.
6. Spør hva hun trenger
Hvis du ikke vet hvordan du skal hjelpe, kan du spørre. «Hva ville vært mest hjelpsomt for deg akkurat nå?»
Svaret kan være å snakke om kreften… eller om noe helt annet. Kanskje hun trenger at du kjøper noe, blir med på kino, tar deg av barna noen timer eller bare sitter sammen med henne.
Og noen ganger vil hun være alene. Hvis hun ber om det, trenger det ikke bety at hun avviser deg. Det kan ganske enkelt være det hun trenger akkurat da.
Du kan gjøre det lettere å si fra ved å fortelle henne at hun ikke trenger å beskytte følelsene dine: «Hvis du trenger å være alene, kan du si det. Jeg tar det ikke personlig.»
7. Spør om hun ønsker kontakt med andre som har hatt brystkreft
For noen er det nyttig å snakke med mennesker som har vært gjennom noe lignende.
Andre pasienter kan forstå enkelte erfaringer på en annen måte enn familie og venner, fordi de selv kjenner undersøkelser, behandling, venting eller kroppslige forandringer fra innsiden.
Men dette passer ikke for alle. Noen ønsker grupper eller kontakt med andre pasienter. Andre vil helst at kreft skal ta minst mulig plass utenfor sykehuset. Begge deler er legitime.
Du kan undersøke hvilke tilbud som finnes og fortelle henne om dem, men la henne avgjøre om hun ønsker å bruke dem.
8. Ikke prøv å redusere ditt eget ubehag gjennom henne
Når noen vi er glad i får kreft, blir vi også redde. Det kan skape et sterkt behov for å si noe som får situasjonen til å føles mindre alvorlig.
Da kan det komme kommentarer som: «Du må være sterk», «Ikke gråt» eller «Det viktigste er å være positiv». Problemet er at slike utsagn ofte regulerer ubehaget til den som sier dem mer enn de hjelper personen som har kreft.
Du trenger ikke ha et optimistisk svar på alt. Hvis situasjonen er vanskelig, kan det være mer hjelpsomt å erkjenne det: «Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg vil gjerne være her med deg». Det er et fullstendig svar. Stillhet kan også være støtte.
9. Husk at livet etter behandlingen også kan være vanskelig
Når den aktive behandlingen avsluttes, kan mennesker rundt pasienten oppleve at sykdommen er over.
For kvinna selv kan situasjonen være mer komplisert.
Hun kan fortsatt være utmattet, ha kroppslige plager eller senskader, kjenne seg annerledes i kroppen eller være redd for tilbakefall. Helsenorge peker også på at både energinivå, seksualfunksjon og psykisk helse kan være påvirket etter brystkreftbehandling.
Det betyr ikke at hun aldri kommer tilbake til en fungerende hverdag. Men «tilbake til normalen» trenger ikke skje den dagen behandlingen avsluttes.
Unngå derfor å sette en tidsfrist for når hun burde være ferdig med kreften psykisk. Spør heller hvordan hun har det nå.
10. Ta vare på deg selv også
Å være pårørende til noen med brystkreft kan også være belastende.
Du kan være redd for å miste henne, bekymret for behandlingen, sliten av ekstra ansvar eller usikker på hvordan du skal håndtere forandringer i parforholdet og familien.
Du trenger ikke skjule alle egne reaksjoner. Men kvinna med kreft skal heller ikke måtte ha hovedansvaret for å regulere din frykt samtidig som hun håndterer sin egen sykdom.
Snakk med andre du stoler på. Ta imot praktisk hjelp. Forsøk å beholde søvn, aktiviteter, arbeid og relasjoner som gir deg stabilitet.
Hvis belastningen blir stor eller varer over tid, kan det også være aktuelt å søke profesjonell hjelp.
Å ta vare på deg selv er ikke å trekke deg unna henne. Det kan gjøre det lettere å være til stede over tid.
Du trenger ikke vite nøyaktig hva du skal gjøre
Å støtte ei kvinne med brystkreft handler ikke om å finne den perfekte setningen eller alltid gjøre det riktige.
Spør hva hun trenger. Lytt når hun vil snakke. Respekter når hun ikke vil. Hjelp praktisk når det faktisk er nyttig, og la henne beholde mest mulig innflytelse over sitt eget liv.
Du kan ikke fjerne sykdommen. Men du kan bidra til at hun ikke trenger å bære alle konsekvensene alene.
Legg igjen en kommentar