Når kreft gjør deg sint

Sinne er en mulig reaksjon på kreft, sammen med blant annet frykt, tristhet og usikkerhet. Du kan bli sint på sykdommen, på kroppen, på helsevesenet eller ganske enkelt på at dette skulle ramme deg. Sinne er ikke nødvendigvis et problem som må fjernes. Men det kan være nyttig å forstå hva det forteller deg, og hva du kan gjøre når det begynner å gjøre situasjonen vanskeligere.

Sinne er en følelse med en funksjon

Følelser påvirker både kroppen, tankene og måten vi handler på. Pulsen kan øke, musklene kan spenne seg, og vi kan få lyst til å handle raskt.

Følelser hjelper oss blant annet med å tilpasse oss endringer, kommunisere med andre og reagere på det som skjer rundt oss.

Sinne oppstår ofte når noe hindrer oss i å gjøre det vi ønsker, når vi føler oss dårlig behandlet, når noen bryter tilliten vår eller når vi rammes av noe vi opplever som urettferdig.

Felles for mange av disse situasjonene er følelsen av: «Dette skulle ikke ha skjedd.«

Sinne kan da gi oss energi til å forsøke å endre situasjonen. Hvis du blir dårlig behandlet, kan sinnet for eksempel gjøre det lettere å sette en grense eller klage.

Derfor er ikke sinne i seg selv noe negativt. Problemet oppstår først når måten vi reagerer på skader oss selv eller andre, eller gjør en allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere.

Hvorfor kan kreft gjøre oss sinte?

En kreftdiagnose kan endre livet svært raskt.

Planer må kanskje utsettes eller avlyses. Arbeidssituasjonen kan endre seg. Kroppen kan fungere annerledes. Behandlingen kan ta tid og energi, og fremtiden kan plutselig bli langt mer usikker.

Og du har ikke valgt noe av dette.

Derfor kan tanken «Hvorfor skulle dette skje med meg?» være tett knyttet til sinne og en følelse av urettferdighet.

Forskning på hvordan mennesker mottar dårlige nyheter om kreft viser nettopp at sinne og følelsen av urettferdighet er blant reaksjonene noen pasienter beskriver.

Det betyr ikke at alle reagerer slik. Noen blir først og fremst redde. Andre blir triste, følelsesmessig numne eller svært praktiske og begynner umiddelbart å organisere det som må gjøres.

Det finnes ingen bestemt følelsesmessig rekkefølge du må gjennom for å tilpasse deg en kreftdiagnose.

Sinne under behandling

Også behandlingen kan skape frustrasjon og sinne.

Det kan handle om bivirkninger, venting, tap av selvstendighet, endringer i arbeid eller familieliv, eller følelsen av at sykdommen bestemmer over stadig større deler av hverdagen.

Kommunikasjonen med helsepersonell kan også bli en kilde til frustrasjon.

Du kan oppleve at du ikke får nok informasjon, at spørsmålene dine ikke blir besvart, eller at en viktig bekymring ikke blir forstått.

Forskning på kreftoverleveres erfaringer med kommunikasjon viser at problemer blant annet kan oppstå når pasientens behov ikke blir fanget opp, informasjonen er utilstrekkelig eller kommunikasjonen ikke oppleves som tilstrekkelig pasientsentrert.

Da er målet ikke nødvendigvis å finne ut hvem som har «skylden». Det viktigste er å finne ut hva som mangler i kommunikasjonen, og hvordan det kan forbedres.

Du kan for eksempel skrive ned spørsmål før timen, be om at noe blir forklart på nytt eller ta med en pårørende dersom du ønsker det.

Når kreften kommer tilbake

Et tilbakefall kan utløse sinne selv hos personer som ikke reagerte med sinne første gang de fikk diagnosen.

En mulig tanke er: «Hva var da poenget med alt jeg gikk gjennom?»

Måneder med behandling, bivirkninger, kontroller og usikkerhet kan plutselig oppleves annerledes når sykdommen kommer tilbake.

Men tilbakefall betyr ikke nødvendigvis at den tidligere behandlingen var bortkastet. Behandlingen kan ha holdt sykdommen borte eller under kontroll i måneder eller år.

Begge ting kan være sanne samtidig: Behandlingen kan ha hatt effekt, og det kan være dypt frustrerende at kreften har kommet tilbake.

Sinne når livet blir kortere enn forventet

Sinne kan også oppstå når sykdommen ikke lenger kan helbredes.

Da kan sinnet handle mindre om selve behandlingen og mer om det man mister: framtidsplaner, tid med mennesker man er glad i, opplevelser man hadde forventet å få, eller ganske enkelt flere år av livet.

Det finnes ikke nødvendigvis noe problem som kan «løses» i denne situasjonen.

Noen ganger er sinnet en forståelig reaksjon på at noe svært viktig blir tatt fra deg.

Hva kan du gjøre med sinnet?

Ikke krev at følelsen skal forsvinne

Det første målet trenger ikke være å slutte å være sint. Prøv heller å spørre: «Hva er det jeg reagerer på akkurat nå?«.

Er det sykdommen? Uvissheten? En konkret hendelse? Noe noen har sagt? At kroppen ikke lenger gjør det du forventer av den?

Når årsaken blir tydeligere, blir det også lettere å avgjøre om det finnes noe du faktisk kan gjøre.

Se etter andre følelser også

Sinne kan noen ganger eksistere sammen med frykt, tristhet, hjelpeløshet eller sorg. Men det betyr ikke at sinnet «egentlig» er en annen følelse. Du kan være både sint og redd. Eller sint og trist, eller bare sint.

Å forsøke å forstå følelsen er mer nyttig enn å bestemme på forhånd hva du «egentlig» føler.

Skill mellom det du kan og ikke kan endre

Noen problemer kan løses. Hvis du mangler informasjon, kan du spørre. Hvis en praktisk oppgave har blitt for vanskelig, kan du be noen om hjelp. Hvis noe har gått galt i behandlingen, kan du ta det opp med behandlingsteamet.

Andre ting kan ikke gjøres om. Du kan ikke gjøre diagnosen ugjort eller få tilbake tiden sykdommen allerede har tatt.

Da handler det mindre om problemløsning og mer om å finne en måte å leve med en situasjon du aldri ønsket deg.

Vent med viktige beslutninger til sinnet påvirker deg mindre

Sterkt sinne gjør oss mer tilbøyelige til å handle raskt.

Hvis situasjonen ikke krever en umiddelbar beslutning, kan det derfor være klokt å vente til sinnet har blitt mindre intenst. Du trenger ikke vente til du er helt rolig. Målet er bare å gi deg selv bedre mulighet til å tenke gjennom hva du vil gjøre.

Gå ut av situasjonen hvis du kan. Pust roligere. Snakk med noen. Kom tilbake til problemet senere.

Be om hjelp når problemet kan løses

Kreft kan gjøre selv små praktiske problemer overraskende krevende. Hvis noen rundt deg kan løse et konkret problem, kan det være verdt å be om hjelp.

Det kan både redusere belastningen og frigjøre energi til de tingene bare du kan håndtere.

Sinne gir ikke rett til å skade andre

Det er viktig å skille mellom følelsen og handlingen.

Du har lov til å være sint. Men fysisk vold, trusler, krenkelser eller annen skadelig atferd blir ikke akseptabel fordi du har kreft. Hvis du merker at sinnet blir så sterkt at du er redd for å miste kontrollen, bør du gå bort fra situasjonen og søke hjelp.

Det samme gjelder motsatt vei: En kreftdiagnose betyr heller ikke at du skal akseptere å bli dårlig behandlet av andre.

Sinne trenger ikke bekjempes

Sinne etter en kreftdiagnose betyr ikke at du reagerer feil. Det kan være en reaksjon på tap, urettferdighet, usikkerhet eller mangel på kontroll.

Målet er derfor ikke nødvendigvis å bli kvitt sinnet. Det kan være mer nyttig å forstå hva som har utløst det, hva du kan gjøre noe med, og hva du må finne en annen måte å forholde deg til.

Noen ganger trenger sinnet en løsning. Andre ganger trenger det bare plass.