Tristhet er en vanlig reaksjon når man får kreft eller lever med sykdommen. Depresjon er noe annet. Tristhet kan være en del av tilpasningen til en vanskelig situasjon, mens depresjon kan bli så belastende at man trenger hjelp. Begge deler fortjener å bli tatt på alvor.
Tristhet og depresjon er ikke det samme
Kreft kan vekke mange følelser: frykt, sinne, usikkerhet, sorg og håp. Tristhet er en av de vanligste reaksjonene.
Tristhet kan komme når man får diagnosen, under behandlingen, ved tilbakefall eller når man innser at livet har forandret seg.
Depresjon er mer omfattende.
Den varer ofte lenger, påvirker hverdagen sterkere og kan gjøre det vanskelig å kjenne glede, interesse eller mening. Noen beskriver det som om de ikke klarer å ha det bra, uansett hva de gjør.
Depresjon kan også innebære:
- isolasjon
- håpløshet
- skyldfølelse
- søvnproblemer
- endret appetitt
- lav energi
- mindre interesse for sosial kontakt
Hvorfor blir vi triste?
Tristhet er ikke et tegn på svakhet.
Den kan være en naturlig reaksjon når noe viktig i livet blir truet eller går tapt.
Når man får kreft, kan man miste følelsen av trygghet, kontroll, framtid eller normalitet. Da gir det mening at kroppen og sinnet reagerer.
Tristhet kan gjøre at tempoet går ned. Man får tid til å ta inn det som har skjedd, forstå det og gradvis tilpasse seg en ny situasjon.
Når tankene går i ring
Mange merker at de tenker på sykdommen igjen og igjen.
Dette kan være en måte å prøve å forstå situasjonen på.
Men dersom tankene bare går i ring uten å føre til ro, beslutninger eller støtte, kan de bli en ekstra belastning.
Da kan det hjelpe å snakke med noen, skrive ned tankene eller få hjelp til å sortere dem.
Hva kan hjelpe ved tristhet?
Målet er ikke nødvendigvis å bli glad med en gang.
Noen ganger er målet ganske enkelt å gjøre smerten litt mer håndterbar.
Å snakke med noen
Når tanker blir værende inne i hodet, kan de vokse og bli uoversiktlige.
Å si dem høyt kan gjøre dem tydeligere og mindre ensomme.
Det hjelper ofte mest når man våger å snakke ærlig, ikke bare forklare situasjonen på overflaten.
Å gråte
Gråt kan være en måte kroppen slipper ut spenning på.
Noen foretrekker å gråte alene. Andre trenger noen hos seg.
Begge deler er normalt.
Sosial støtte
Familie, venner eller andre nære personer kan være viktige.
Noen ganger hjelper det å snakke om sykdommen. Andre ganger hjelper det å snakke om noe helt annet.
Bare det å ha noen til stede kan gjøre tristheten lettere å bære.
Fysisk aktivitet
Lett fysisk aktivitet kan bidra til bedre humør og mer energi.
Det trenger ikke være krevende. En kort tur, litt bevegelse eller en enkel aktivitet tilpasset dagsformen kan være nok.
Når kan det være depresjon?
Det kan være grunn til å søke hjelp dersom tristheten blir intens, varer lenge eller gjør det vanskelig å fungere i hverdagen.
Tegn på depresjon kan være:
- vedvarende håpløshet
- manglende interesse for ting som tidligere ga mening
- sterk skyldfølelse
- søvnproblemer
- betydelige endringer i appetitt
- isolasjon
- vansker med å gjennomføre vanlige aktiviteter
Depresjon er ikke noe man bare skal «ta seg sammen» for å komme ut av.
Det er en tilstand som kan behandles.
Profesjonell hjelp
Dersom du tror at du kan ha en depresjon, kan det være viktig å snakke med fastlege, psykolog eller annet helsepersonell.
Hjelpen kan handle om å forstå symptomene, finne fram til konkrete tiltak og få støtte til å håndtere sykdommen og livssituasjonen.
For noen kan samtaler være nok. For andre kan det også være aktuelt med medisinsk behandling eller annen oppfølging.
Oppsummering
Tristhet er en forståelig reaksjon på kreft. Den kan være en del av prosessen med å ta inn det som har skjedd og tilpasse seg en ny situasjon.
Depresjon er noe mer alvorlig. Når mørket blir sterkt, langvarig og påvirker hverdagen, bør man søke hjelp.
Ingen trenger å håndtere kreft og depresjon alene.
Legg igjen en kommentar