Å forberede seg til kreftoperasjon

Kirurgi er en viktig del av behandlingen ved mange kreftformer. Det er vanlig å kjenne på uro eller angst før en operasjon, både på grunn av selve inngrepet og fordi mye kan stå på spill. God informasjon og noen praktiske forberedelser kan gjøre ventetida og møtet med operasjonen lettere.

Kirurgi som kreftbehandling

Kirurgi brukes ved mange solide kreftformer, enten alene eller sammen med andre behandlinger som cellegift, stråling, immunterapi eller målrettet behandling.

Behandling som gis før operasjonen, kalles neoadjuvant behandling. Målet kan for eksempel være å redusere størrelsen på svulsten eller gjøre operasjonen lettere å gjennomføre.

Behandling som gis etter operasjonen, kalles adjuvant behandling. Målet er å redusere risikoen for at kreften kommer tilbake ved å behandle kreftceller som kan være igjen i kroppen.

Kirurgi kan ha forskjellige mål. Den kan blant annet brukes til å:

• fjerne hele svulsten
• ta en vevsprøve for å stille diagnose
• undersøke hvor utbredt sykdommen er
• redusere mengden kreft når alt ikke kan fjernes
• forebygge kreft hos enkelte personer med svært høy arvelig risiko
• rekonstruere deler av kroppen etter en tidligere operasjon
• redusere symptomer eller andre problemer som svulsten forårsaker

Hva slags kirurgi som er aktuelt, avhenger blant annet av krefttypen, hvor sykdommen befinner seg og hva som er målet med behandlingen.

Det er normalt å være urolig før en operasjon

Selv når du vet at operasjonen er nødvendig, kan det være vanskelig å overlate kroppen din til andre.

Du vet kanskje hva kirurgene skal gjøre, men du har ingen kontroll over det som skjer mens operasjonen pågår. Samtidig kan resultatet ha stor betydning for videre behandling.

Det er derfor ikke merkelig om kroppen reagerer med uro.

Preoperativ angst er vanlig, og nyere forskning tyder på at psykologiske tiltak før kreftkirurgi kan redusere angst før operasjonen. Det finnes også forskning som tyder på at prehabilitering som inkluderer psykologiske tiltak, kan bidra til færre komplikasjoner etter enkelte kreftoperasjoner.

Målet er likevel ikke at du skal møte operasjonen helt uten frykt. Målet er å være godt nok forberedt til at frykten ikke trenger å ta all plassen.

Før operasjonen

Skaff deg den informasjonen du trenger

Informasjon kan redusere unødvendig usikkerhet.

Det betyr ikke at du trenger å vite alt om kirurgiske teknikker eller anestesi. Noen ønsker svært detaljert informasjon, mens andre bare vil vite det som er nødvendig.

Prøv heller å finne ut hva du trenger å vite for å føle deg tilstrekkelig forberedt.

Det kan for eksempel være:

• Hva skal kirurgene gjøre?
• Hvor lenge varer operasjonen omtrent?
• Hvilken type anestesi skal jeg få?
• Hvor lenge forventes jeg å være på sykehuset?
• Hvor mye smerter kan jeg forvente etterpå?
• Når kan jeg stå opp og bevege meg?
• Hvilke begrensninger vil jeg ha når jeg kommer hjem?
• Hvem kontakter jeg dersom noe bekymrer meg etter utskrivning?

Skriv gjerne ned spørsmålene før samtalen. Når vi er bekymret, kan det være vanskeligere å huske spørsmålene vi ønsket å stille.

Hvis du ønsker det, kan du også ha med en pårørende til viktige samtaler.

Informert samtykke

Før operasjonen skal du få informasjon om inngrepet, hvorfor det anbefales, forventet nytte og mulige risikoer.

Du skal også få anledning til å stille spørsmål.

I Norge bygger helsehjelp som hovedregel på informert samtykke. Det betyr at du skal ha fått tilstrekkelig informasjon til å kunne ta stilling til behandlingen.

Et samtykke kan også trekkes tilbake.

Hvis noe er uklart, spør behandlingsteamet. Det er ikke lurt å komme hjem med spørsmål du ikke turte å stille.

Undersøkelser før operasjonen

Før en operasjon vurderer helsepersonellet om du er klar for inngrepet og anestesien.

Hvilke undersøkelser som er nødvendige, varierer fra person til person og etter hvilken operasjon som skal gjennomføres.

Det kan blant annet være aktuelt med:

• blodprøver
• måling av blodtrykk og puls
• elektrokardiogram (EKG)
• undersøkelser av hjerte eller lunger
• nye bildeundersøkelser
• vurdering av medisiner du bruker

Du kan også få spørsmål om tidligere sykdommer, allergier, legemidler, alkohol, røyking og tidligere erfaringer med anestesi.

Ikke stopp eller endre medisiner på egen hånd før operasjonen. Følg beskjedene du får fra sykehuset eller legen.

Prehabilitering: forbered kroppen før operasjonen

Ved noen kreftoperasjoner brukes prehabilitering. Det betyr å forsøke å forbedre fysisk og psykisk funksjon før behandlingen starter.

Avhengig av situasjonen kan det handle om fysisk aktivitet, ernæring, røykeslutt, håndtering av andre sykdommer og tiltak for å redusere psykisk belastning.

Hvis du har fått konkrete råd fra behandlingsteamet, følger du dem. Hvis ikke, trenger du heller ikke å starte med hard trening på egen hånd rett før operasjonen. Aktiviteten bør tilpasses helsetilstanden din og rådene du har fått.

Nyere forskning tyder på at prehabilitering som inkluderer psykologiske tiltak, kan redusere komplikasjoner etter enkelte kreftoperasjoner. Det er likevel fortsatt usikkert hvilke tiltak som fungerer best for hvilke pasienter.

Gjør det praktiske klart på forhånd

Noe av usikkerheten før en operasjon kan fjernes helt enkelt ved å ordne det som faktisk kan ordnes.

Du kan for eksempel:

• pakke det du trenger på sykehuset
• avtale hvem som kan hjelpe med barn eller andre omsorgsoppgaver
• ordne transport hjem
• kjøpe inn mat eller andre nødvendige ting
• undersøke om du trenger hjelp hjemme de første dagene
• ha viktige telefonnumre lett tilgjengelig

Du trenger ikke organisere de neste tre månedene. Tenk først og fremst på de første dagene etter at du kommer hjem.

Følg instruksjonene fra sykehuset

Forberedelsene varierer etter type operasjon og anestesi.

Du kan blant annet få beskjed om:

• når du skal slutte å spise og drikke
• hvilke medisiner du skal ta eller ikke ta
• hvordan du skal vaske deg før operasjonen
• om smykker, piercinger, neglelakk eller sminke skal fjernes
• når og hvor du skal møte

Følg instruksjonene du får fra sykehuset, også dersom de er annerledes enn generelle råd du har lest andre steder.

Når uroen øker

Det er ikke nødvendig å forsøke å tvinge bort angsten. Hvis du merker at kroppen blir anspent, kan du prøve å puste litt langsommere og rette oppmerksomheten mot pusten eller kroppen.

En kort avspenningsøvelse kan også hjelpe. Du kan dessuten spørre deg selv: «Er det noe jeg trenger å gjøre akkurat nå, eller er dette noe jeg må vente på?«

Hvis det finnes et konkret problem, kan du forsøke å løse det. Hvis det ikke finnes noe å gjøre akkurat nå, er oppgaven en annen: å komme deg gjennom ventetida uten å måtte løse framtida på forhånd.

På operasjonsdagen

Når du kommer til sykehuset, vil personalet forberede deg til operasjonen.

Hva som skjer, varierer etter sykehus og type inngrep. Du kan blant annet få målt blodtrykk, puls og temperatur, skifte klær og snakke med kirurg, anestesilege eller annet helsepersonell.

Fortell personalet dersom du er svært redd eller urolig. Du trenger ikke late som om du er roligere enn du er.

For helsepersonellet er operasjonsdagen arbeid. For deg kan den være en av de mest uvanlige dagene i livet ditt. De to perspektivene kan eksistere samtidig.

Når du skal inn på operasjonsstua

På operasjonsstua møter du teamet som skal ta vare på deg under inngrepet.

Ved generell anestesi får du medisiner som gjør at du sover under operasjonen. Ved andre typer anestesi bedøves bare deler av kroppen.

Anestesipersonellet overvåker blant annet pust, sirkulasjon og andre viktige funksjoner gjennom operasjonen.

Hvis du er redd når du kommer inn på operasjonsstua, kan du si det. Du trenger ikke gjøre noe spesielt godt akkurat da. Din oppgave er ganske enkelt å være pasient. Resten er teamets jobb.

Etter operasjonen

Når du våkner

Etter operasjonen blir du vanligvis overvåket på en postoperativ avdeling mens du våkner etter anestesien.

Du kan være trøtt, tørst, kvalm, kald, forvirret eller ha smerter. Du kan også ha forskjellige slanger, dren eller annet utstyr koblet til kroppen, avhengig av operasjonen.

Personalet følger blant annet med på smerter, pust, blodtrykk og hvordan du ellers har det.

Si fra dersom du har smerter eller kvalme. Du trenger ikke vente til plagene har blitt sterke før du ber om hjelp.

De første dagene på sykehuset

Etter mange operasjoner forsøker man å få pasienten i aktivitet relativt tidlig.

Det kan virke merkelig å bli bedt om å stå opp kort tid etter en stor operasjon, men tidlig mobilisering kan være en viktig del av behandlingen. Hvor raskt dette skjer, avhenger selvfølgelig av inngrepet og tilstanden din.

Du kan også få hjelp med:

• smertelindring
• mat og drikke
• sårstell
• pust eller bevegelsesøvelser
• forebygging av komplikasjoner
• gradvis økning av fysisk aktivitet

Ikke sammenlign framgangen din for mye med andre pasienter.

To mennesker som tilsynelatende har gjennomgått samme operasjon, kan ha svært forskjellig forløp.

Før du reiser hjem

Før utskrivning bør du vite hva du skal gjøre hjemme. Det kan være nyttig å få avklart:

• hvordan såret skal behandles
• hvilke medisiner du skal ta
• hvor fysisk aktiv du kan være
• hva du kan spise
• når du kan kjøre bil eller arbeide igjen
• når neste kontroll er
• hvilke symptomer du skal reagere på
• hvem du skal kontakte dersom du blir bekymret

Hvis du ikke har forstått instruksjonene, be om at de forklares på nytt.

Hjemme igjen

Å komme hjem betyr ikke at kroppen er ferdig med å komme seg. De første dagene eller ukene kan du trenge hjelp til oppgaver du vanligvis gjør uten å tenke over dem. Det kan føles uvant å være avhengig av andre.

Prøv å huske at denne avhengigheten ofte er midlertidig og funksjonell: Du bruker hjelp nå for å gi kroppen bedre mulighet til å komme seg.

Følg rådene du har fått om aktivitet, sårstell, medisiner og kontroller.

Sykehuset skal også informere deg om hvilke symptomer som krever kontakt med helsepersonell, og hvor du skal henvende deg. Dette kan variere etter operasjonen, så bruk instruksjonene fra ditt eget behandlingsteam framfor generelle lister på internett.

Restitusjon går ikke alltid i en rett linje

Etter en operasjon er det lett å måle framgang fra dag til dag. Det kan være misvisende. Du kan føle deg bedre én dag og mer sliten den neste. Smerter, søvn, appetitt og energi kan variere. Se derfor heller etter utviklingen over tid.

Hvis du gradvis klarer mer enn tidligere, kan du være på vei framover selv om enkelte dager er tyngre.

Og hvis noe bekymrer deg eller utviklingen går i feil retning, kontakt helsepersonellet i stedet for å forsøke å avgjøre alene om det er «normalt».

Hva skjer videre?

For noen er operasjonen hele kreftbehandlingen. Andre skal senere ha cellegift, stråling, immunterapi, målrettet behandling eller andre behandlinger.

Noen må også vente på resultatet av vevsprøver fra operasjonen før den videre planen kan bestemmes. Denne ventetida kan være krevende. Operasjonen er over, men usikkerheten er ikke nødvendigvis det.

Da gjelder mye av det samme som før inngrepet: Finn ut hva du kan gjøre noe med nå, og prøv å la resten vente til du faktisk har informasjonen du trenger.

Du trenger ikke være rolig for å være forberedt

Å være godt forberedt til en kreftoperasjon betyr ikke at du går inn på sykehuset uten frykt.

Det betyr at du vet nok om hva som skal skje, har gjort de praktiske forberedelsene du kan gjøre, vet hvem du kan spørre når noe er uklart og har noen strategier for å håndtere ventetida.

Resten trenger du ikke kontrollere selv. Det er nettopp derfor det finnes et kirurgisk team.